Hva vil det si å ha en villmarksopplevelse?

Svar



En villmarksopplevelse blir vanligvis sett på som en tøff tid der en troende tåler ubehag og prøvelser. De hyggelige tingene i livet kan ikke nytes, eller de kan være helt fraværende, og man føler mangel på oppmuntring. En villmarksopplevelse er ofte en tid med forsterkede fristelser og åndelige angrep. Det kan innebære en åndelig, økonomisk eller følelsesmessig tørke. Å ha en villmarksopplevelse er ikke nødvendigvis et tegn på at en troende synder; snarere er det en tid for gudsbestemt prøvelse.

En villmarksopplevelse er ofte knyttet til en fjelltoppopplevelse; det vil si at kampen følger en suksess av noe slag. Prøveperioden kommer i hælene på en periode med prestasjon eller prestasjon.



Det er flere bibelske eksempler på mennesker som tåler en villmarksopplevelse. Da Israels folk forlot Egypt, opplevde de en mirakuløs utfrielse gjennom Rødehavet. Triumfen for endelig å være fri fra slaveri var deres opplevelse på fjelltoppene. Men det som fulgte var en reise gjennom ørkenen. De ble prøvd i en faktisk villmark, og de mislyktes i testen. Som et resultat strakte deres villmarksopplevelse seg til førti år.



Andre som kan sies å ha hatt en villmarksopplevelse inkluderer profeten Elia (1 Kongebok 19:1–9); apostelen Paulus (Galaterne 1:17–18); og selvfølgelig patriarken Job.

Jesus hadde også en villmarksopplevelse. Etter Jesu dåp sendte Ånden ham straks ut i ørkenen, og han var i ørkenen førti dager og ble fristet av Satan (Mark 1:12–13). Jesu erfaring lærer oss noen viktige fakta: 1) det er ikke synd å bli fristet; 2) det er Guds vilje at tider med prøvelser kommer vår vei – Jesus var full av Den Hellige Ånd da Han gikk ut i ørkenen (Luk 4:1); og 3) vi er aldri uten Guds nåde – Jesus kan ha vært med de ville dyrene, men engler fulgte ham også (Mark 1:13).



I en villmarksopplevelse kan en troende bare kjempe for å overleve fra dag til dag. Økonomiske, materielle, fysiske eller følelsesmessige byrder kan presse ham. Kjødet roper om lindring. Den troende blir tvunget til å vente på Herren, finne Guds fred og glede midt i vanskeligheter, og gjennom det hele modnes i sin vandring med Kristus. Paulus gir denne oppmuntringen til dem som har denne skatten i leirkrukker: Vi er hardt presset på alle sider, men ikke knust; forvirret, men ikke fortvilet; forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt. Vi bærer alltid Jesu død rundt i kroppen vår, slik at Jesu liv også kan åpenbares i kroppen vår (2. Korinterbrev 4:7–10). Grunnen til disse prøvelsene, sier Paulus, er å vise at denne altovergripende kraften er fra Gud og ikke fra oss (vers 7).

Ødemarken er et ubehagelig sted, kjødelig sett. Vi ønsker naturligvis velstand, helse og lett å gå. Men den samme Gud som skapte hagen, skapte også villmarken. Det vil være tider med prøvelser og press. Vår tro vil bli satt på prøve. Men nådens Gud vil møte oss også i ørkenen. Misjonær Amy Carmichael visste denne sannheten: Bare høyder av ensomhet. . . en villmark hvis brennende vinder sveiper over glødende sand, hva er de for HAM? Selv der kan han fornye oss, også der kan han fornye oss.

Top