Hva er apofatisk teologi?

Hva er apofatisk teologi? Svar



Apofatisk teologi (også kjent som negativ teologi) er et forsøk på å beskrive Gud ved det som ikke kan sies om ham. Mange av begrepene som brukes for å beskrive Guds egenskaper har i seg en apofatisk kvalitet. For eksempel, når vi sier at Gud er uendelig, sier vi også at Gud ikke er begrenset (dvs. ikke begrenset). Et annet eksempel vil være å beskrive Gud som et åndelig vesen, som bare er en annen måte å si at Gud ikke er et fysisk vesen.



I kirkehistorien var den apofatiske metode populær blant teologer som Tertullian, St. Kyrillos av Jerusalem og de kappodokiske fedre. Den mest innflytelsesrike talsmannen for apofatisk teologi var Pseudo-Dionysius (som ble sitert mange ganger i Summa Theologica av Thomas Aquinas). Apofatisk teologi er også utbredt i den østlige ortodokse kristendommen og blir sett på som overlegen positiv (eller katafatisk) teologi. På grunn av Guds transcendens, menes det, må ytterligere kunnskap om Gud hentes fra en direkte opplevelse av ham. Dette fører til mystiske tilnærminger for å oppnå kunnskap om Gud.





Mye av dette ser ut til å utvikle seg fra debatten mellom Guds immanens og Hans transcendens. Guds immanens ser på Gud som nært involvert i hans skaperverk og interesserer seg for menneskers liv. For å beskytte mot en overvekt på Guds immanens, er det de som ønsker å understreke Guds transcendens, Hans 'helt annerledeshet'. Men sannhet er ikke et «enten/eller»-forslag i dette tilfellet, men et både/og-forslag. Gud er både immanent og transcendent. I Hans transcendens er det passende å snakke om hva Gud ikke er (apofatisk teologi). Vi må også huske på at kristendommen er en åpenbart tro, og at Gud, til tross for Guds transcendens, nedlot seg til å åpenbare seg for menneskeheten. Derfor kan vi komme med positive utsagn om Gud – at han er kjærlig, nådig og barmhjertig. Slike utsagn må sees analogt. Med andre ord kan vi forstå hva godhet og kjærlighet og barmhjertighet betyr, men når de brukes på Gud, forstås de å bli brukt i fullkommenhet, det vil si at de brukes analogt, fra de mindre (oss) til de større (Gud).





Top