Hva var tilfluktsbyene i Det gamle testamente?

Hva var tilfluktsbyene i Det gamle testamente? Svar



Tilfluktsbyene var en del av fordelingen av det lovede land blant de tolv stammene i Israel. Bare én stamme, levittene, fikk ikke land å utvikle. I stedet skulle de være Herrens prester og tilsynsmenn over tabernaklet og alle dets ritualer og utstyr. Bare levittene kunne bære og sette opp tabernaklet (4. Mosebok 2:5-13). Ettersom levittene ikke skulle ha noe territorielt domene tildelt dem som de andre stammene under erobringen av Kanaan, skulle de fordeles over hele landet i visse byer som var tilpasset deres bruk. En del av deres arv besto av førtiåtte byer spredt over hele landet (4. Mosebok 35:6-7). Av disse førtiåtte byene ble seks utpekt som tilfluktsbyer. Byene var Kedes, Sikem, Hebron, Beser, Ramot og Golan (Josva 20:7-8).



Moseloven sa at enhver som begikk et drap skulle drepes (2. Mosebok 21:14). Men for utilsiktede dødsfall satte Gud disse byene til side som morderen kunne flykte til (2. Mosebok 21:13). Han ville være trygg fra hevneren – familiemedlemmet som er siktet for å ha hevnet offerets død (4. Mosebok 35:19) – inntil saken kan komme til rettssak. Menigheten ville dømme for å finne ut om angriperen handlet utilsiktet. Hvis han gjorde det, ville han vende tilbake til tilfluktsbyen og bo trygt der til ypperstepresten som var i embetet på tidspunktet for rettssaken døde, og da kunne han vende tilbake til eiendommen sin. Hvis angriperen forlot tilfluktsbyen før yppersteprestens død, ville imidlertid hevneren ha rett til å drepe ham (4. Mosebok 35:24-28).





Opprettelsen av disse privilegerte helligdommene blant levittenes byer kan trolig spores tilbake til ideen om at levittene ville være de mest egnede og upartiske dommerne, for at deres nærvær og råd kunne roe eller begrense blodhevnerens stormende lidenskaper. Ved sin innvielse som prester var levittene mellommenn mellom israelittene og Gud. Som sådan ville de ha vært begavet til å rolig megle mellom angriperen og offerets familie, for å sikre at ingen ytterligere blodsutgytelse ville forekomme.



Tilfluktsbyene kan sees på som typer av Kristus, i hvem syndere finner et tilfluktssted fra ødeleggeren av våre sjeler. Akkurat som en person kunne søke tilflukt i byene som er opprettet for det formålet, flykter vi til Kristus for tilflukt (Hebreerne 6:18). Vi løper til Kristus for å unnslippe faren vi er i fra lovens forbannelse og fordømmelse, fra Guds vrede og fra en evighet i helvete. Bare Kristus gir tilflukt fra disse tingene, og det er til ham alene vi må løpe. Akkurat som byene var åpne for alle som flyktet til dem for sikkerhet, er det Kristus som sørger for sikkerhet til alle som kommer til ham for tilflukt fra synden og dens straff.





Top